20.05.2008:
Wild Salmon don't do Drugs  | |
| “CALLING FROM THE
COAST” Kommer fra Canada med dokumentarfilm for å protestere mot norsk lakseoppdrett. | |
David Lane, leder for T Buck Suzuki Foundation og medlem av The Coastal Alliance for Aquaculture Reform og Brian Gunn (Wilderness Tourism Association) kommer sammen med Don Staniford fra Pure Salmon Campaign til Norge og Oslo Dokumentarkino og Parkteatret for å fortelle om hva de mener om norsk lakseoppdrett og skadene dette gjør på det lokale økosystemet og på det lokale samfunnet. De har med seg en helt fersk dokumentarfilm om Cermaq og Marine Harvests virksomhet i Canada og konsekvensene for villaksen, det lokale økosystemet og det lokale samfunnet. Filmen er laget av Twyla Roscovich og vises for første gang noensinne på Parkteatret. Se lenke til mer informasjon om filmen lenger ned. Lane og Staniford kan treffes på telefon, eller personlig i Oslo fra og med søndag kveld (18 mai). Ta kontakt med Oslo Dokumentarkino (se kontaktinfo lenger ned). I fjor viste vi filmen Ovas de Oro om konsekvensene av norskeid lakseoppdrett i Chile. I år fokuserer vi på Canada. Arrangementet er i regi av Oslo Dokumentarkino og finner sted på Parkteatret, tirsdag 20 mai (2008) kl 18:30 (åpner 18:00): Wild Salmon don’t do drugs. Pressevisning og presentasjon samme sted kl 13 samme dag.  Sterke anklager fra Canada og Chile mot norskeid fiskeoppdrett Selskapene Cermaq og Marine Harvest med norsk kapital i ryggen driver sin virksomhet med klart svakere miljømessig og etisk standard i disse landene enn i Norge. Det hevder representanter for urbefolkning og fiskeri-, reiselivs- og miljøorganisasjoner som har kommet til Norge med dokumentasjon. Oppdrettsanleggene overfører sykdommer, særlig alvorlig er lakselus, som i Canada dreper yngelen til vill-laksen. Hvis vill-laksen forsvinner så forandres forholdene fundamentalt for det lokale økosystemet og næringsgrunnlaget for svært mange mennesker i British Columbia i Canada forsvinner. De norske selskapene har erfaring og kunnskap som tilsier at de kjenner disse problemene inngående, og har også mulige løsninger tilgjengelig. De har hatt høy profitt de fleste av de senere årene og har begge mye kapital i ryggen. Det verste av disse selskapene er 43% eid av den norske stat. Spørsmålet er om de vil gjøre noe med det, om de ikke blir presset til det av opinion og av nasjonale og internasjonale reguleringer. Så lenge de opererer på denne måten er disse selskapene sterkt bidragende til å gi Norge et meget dårlig rykte i verden. Lakseoppdrett, slik det drives idag, er med på å utrydde marine ressurser, ta fisk fra markedene i utviklingsland, utrydde villfisk og ødelegge lokalsamfunn. Norske selskaper dominerer opp mot 90% av denne industrien. Cermaqs informasjonsdirektør Lise Bergan uttaler til NRK P2 uttaler hun imidlertid at hun mener det ikke er noen sammenheng mellom oppdrettsanleggene i British Columbia, lakselus og nedgangen i vill-laks-stammene, på tross av overveldende dokumentasjon på det motsatte (NRK P2 nyhetsmorgen 21 mai, 2008). Denne uttalelsen ga hun direkte etter filmen som gir svært overbevisende dokumentasjon på nettopp denne sammenhengen. Dette er dessuten noe selskapet burde vite av tidligere erfaring og fra forskning andre steder. På Cermaqs nettsider (www.cermaq.no) står det: BÆREKRAFTIG HAVBRUK Cermaq har som visjon å være et internasjonalt ledende selskap innen havbruk, med hovedvekt på bærekraftig produksjon av fôr til, og oppdrett av rød fisk (laks og ørret). Vi har forpliktet oss til å skape verdier for våre eiere gjennom å drive bærekraftig havbruk. For å kunne oppnå dette målet vil vi fortsette å fokusere på våre kunder og leverandører, og opprettholde kvaliteten på våre produkter. Vi erkjenner at for å kunne forbedre resultater gjennom bærekraftig havbruk, må vi vise respekt for hverandre, forbrukerne, samt samfunnet og miljøet i de områder der vi opererer. Cermaq, eid av den norske stat, er en skam for Norge og verden. Niels Chr. Geelmuyden, som innledet til filmen før David Lane og Brian Gunn tok over, kaller Norge en Sjørøverstat (Aftenposten 8.5.2008 - www.aftenposten.no/meninger/signert/article2414008.ece) Spørsmålet er om ikke Norge representert ved Cermaq burde kalles noe langt verre enn sjørøvere. De raner nemlig ikke bare menneskene i de områdene de opererer i, de raner hele kloden. På den nåværende og forrige regjering har visst om de problemene og anklagene Cermaq har forårsaket ved sin uetiske virksomhet. Se blant annet denne artikkelen fra 2005: www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/14/423353.html Problemene med norsk lakseoppdrettsindustri er så alvorlige at lederne for både First Nations-indianerne [1] i British Columbia og Mapuche/Huilliche-indianerne i Chile, ser det som nødvendig å reise til Norge for å vitne om forholdene. Det samme gjør direktøren for Villmarksturismeforeningen i British Columbia og administrerende direktør i T. Buck Suzuki Foundation [2]. Norges Naturvernforbund er vertskap for delegasjonen.  - Det er viktig at vi som bor i Norge får vite om de alvorlige miljøproblemene og sosiale kostnadene i kjølvannet av lakseoppdrettsvirksomheten i Chile og Britisk Columbia, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Pressen inviteres til å møte den canadiske og chilenske delegasjon med mulighet for eksklusive intervjuer og visning av en ny dokumentarfilm "Calls from the Coast to Cermaq" fra kl 13 til kl 15 på Parkteateret i Oslo, tirsdag 20. Mai, samme dag som kveldsarrangementet, i samarbeid med Oslo Dokumentarkino.  “The calls from the coast” - budskapet fra kysten - er et krav om at norske lakseoppdrettsselskaper må operere med samme miljøkrav og etiske retningslinjer i sin internasjonale virksomhet i Chile og Britisk Columbia som de gjør hjemme i Norge. Hvis selskaper som Cermaq, der den norske regjeringen er hovedaksjonær, og Marine Harvest, der John Fredriksen er største eier, ikke klarer å rydde opp, er kravet fra den internasjonale delegasjonen klart: Stans virksomheten i Chile and Canada. - I kjølvannet av fallende aksjekurs bør norskeide selskaper, Cermaq og Marine Harvest inkludert, innse at dårligere miljø og sosiale forhold in Chile og Britisk Columbia heller ikke er forsvarlig ut fra en rent økonomisk vurdering, påpeker canadierne og chilenerne. De mener den norske regjeringen har en enestående mulighet til å bidra til å redde den ville laksen og rydde opp i forholdene både i Chile og Britisk Columbia. Spørsmålet delegasjonen ønsker å få svar på er: Vil regjeringen og de nevnte oppdrettsselskapene ta utfordringen? Mer informasjon:
| |